Vi hadde ingen planer om å dra over her da vi startet å kjøre denne morgenen. Men, etter at vi hadde stilt inn GPSen på Seiser Alm, som var målet for dagen, og så vi at vi hadde god tid, var det ingen tvil. Jeg og min mann bare så på hverandre, det måtte bli en tur over Grossglockner. Vi har kjørt over her utrolig mange ganger, og alle gangene har det vært like spennende. En sommer hadde vi Heiligenblut som base, og dro på dagsturen ut derifra. Det var i slutten på juni og det kom faktisk så mye snø at veien over fjellet var stengt i flere dager. Vi skulle fotografere murmeldyr og planter i fjellet. Det ble ikke helt som vi hadde planlagt, men vi fikk sett noen nye steder som vi ikke hadde besøkt tidligere. Spennende det også!
Nede i dalen, før vi begynte på oppstigningen, gikk kuene ennå og beitet.
På vei oppover til toppen er det mange flotte stoppeplasser, der en kan nyte utsikten. Denne gangen dro vi fra nord i Bruck som er i delstaten Salzburg og over til Heiligenblut som ligger i Kärnten. Grossglockner er den høyeste fjellovergangen i Østerrike. Hoctor som er det høyeste punktet ligger på 2504 moh.
Vakker natur med snøhvite fjell i bakgrunnen.
Vi nærmer oss snøen.
Et stykke igjen, men et veldig vakkert parti på veien. Her kan en ta en avstikker opp til
Edelweisspitze.
Det var ikke mange biler på parkeringsplassen denne dagen. I bakgrunnen ser vi Edelweisspitze.
Fra toppen er det en nydelig utsikt. I bakgrunnen til venstre ved sjøen Zeller See, og Zell am See.
En stor flott Edelweiss var kommet opp siden sist vi var der.
Ingen murmeldyr å se, kun er stor snømann. Men søt den også.
Det var akkurat passe tid for en lunsj.
Typisk interiør på slike steder i Østerrike.
Er en i Østerrike så må en spise Knødel. Den ligner på vår potetball, med er laget av daggamle rundstykker. Sauerkrauten kan jeg styre meg litt for, men må bare ta den med på kjøpet.
Nydelig utsikt fra restauranten. Til høyre ser vi veien vi kom opp, og på venstre side veien vi skal kjøre mot Heiligenblut.
Vakkert landskap.
Solen kom frem etterhvert og det ble et utrolig flott lys.
Flott sted å stoppe dette også, men idag fristet det ikke.
Det ble mange stopp, og mange bilder.
Gjennom tunnelen og vi var på det høyeste punktet på veien.
Her har det blitt utrolig mange familiebilder opp gjennom årene. Denne dagen ble det ingen.
Vi hadde brukt mye lenger tid enn vi trodde, så nå var det bare å kjøre unnabakke.
Det gikk fort nedover og plutselig var vi i Heiligenblut.
I Heiligenblut ble det også kun et lite stopp. Kirka måtte fotograferes. Fra dette stedet har vi utrolig mange herlige minner. Vi har besøkt stedet sammen med både familie og venner. Her må det alltid spises Gulasjsuppe når vi er på restaurant. Men, den må jeg vente med til neste gang vi kjører denne veien. Må bli en tur om noen år håper vi, for murmeldyrene og alle alpeplantene venter nok på oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar