På en bakketopp 77 meter over dalen ligger buddhisttemplet Swayambhunath, også kalt apetempelet på grunn av alle de frekke rhesusapene som holder til der. De kan være ganske så nærgående og direkte ubehagelige i noen tilfeller. Hit kommer buddhister fra hele verden for å betrakte denne stupaen som skal være verdens mest kraftfulle. Mange hinduer kommer også hit, av den grunn at bønnene skal virke mye bedre her.
Denne vakre gullforgylte buddaen l tok i mot i inngangspartiet.
Her kan vi se den lange trappen med ca 300 trappetrinn som fører opp til toppen. Vi var så heldige at drosjen kjørte oss helt til toppen.
På toppen var det et yrende liv. Her var det souvenirbutikker som solgte alt en kunne tenkte seg av slike ting fra Nepal. Jeg hadde kjøpt det meste, og det ble kun en CD med litt nepalsk musikk.
Maleriene hadde jeg etter hvert sett i mange butikker både her og i Pokhara. Glad jeg hadde kjøpt et flott maleri oppe i Pokhara med motiv fra Poon Hill.
Selvsagt var motivene fjell og flere fjell. Ikke noe rart når en befinner seg i et fjelland med noen av verdens høyeste og vakreste fjell.
Swayambhunath templet. Mange tror at det fantes et tempel her allerede for 2000 år siden. Men helt sikkert er det at på 1200-tallet, var dette et viktig buddhistsentrum.
Mallakongene gjenåpnet stupaen på 1600-tallet., etter at muslimske krigere hadde vært der for å lete etter gull. Da ble også den lange bratte østtrappen bygget.
Små templer og bedesteder i forskjellig størrelse. De er bygget opp etter 1987. Hver morgen og ettermiddag er det livlig aktivitet ved det imponerende templet. Ved fullmåne, tirsdag og lørdag er det også ekstra aktivitet. Månen og de spesielle dagene har stor betydning i den buddhistiske tro.
De enorme buddha-figurene kunne nesten ta pusten fra en.
Selvsagt var bønneflaggene overalt her på toppen. Mange benyttet og turen opp hit til å få en god utsikt over Katmandu.
Byen var temmelig tåkete under oss. En del var nok forurensing, men jeg vil tro at på helt klare dager er utsikten bedre.
Den bratte trappen sett fra toppen.
Da vi kom ned med drosjen, stoppet vi for å se litt. De søkende besto av unge som gamle. En god del turister var også der.
Jeg falt for denne eldre damen som hadde kommet hit. Hun hadde nok gått alle de bratte trappene både opp og ned. Helt sikkert en veldig stor dag i livet hennes, om det var første gangen hun var her, eller hadde besøkt stedet tidligere. En kunne helt sikkert gått rundt her i timesvis. En opplevelse hadde nok vært om morgonen når folk kom tidlig opp til stupaen for å be. For meg gikk den guidede turen mot slutten. Taxien var på plass for å ta oss med tilbake til sentrum. Der ventet kun en liten gåtur rundt i en handlegate før det var på tide å gå tilbake til hotellet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar