Nepal - farvel for denne gang.

Etter en utrolig tur rundt omkring i Katmandu, var inntrykkene så mange at det var vanskelig å fordøye det hele. Det største var nok stupaen Bodhnath og området rundt den.

Da jeg hadde sagt tusen takk til guiden min, for en strålende omvisning i Katmandu og skulle gå det siste lille stykket, fikk jeg plutselig øye på denne bilen. Wow, bryllup.. Den nydelige bilen, helt utrolig. Mannfolkene hadde fått på seg finstasen. Her skulle det tydelig bli fest.

Utrolig dumt at jeg ikke fikk sett bruden. Men hun var godt gjemt bak vinduene her.

Det var lagt ned utrolig mye arbeid bare i det å pynte bilen. Noe så romantisk.

Ved inngangen til hotellet sto alle kvinnene i nydelige kjoler og ventet. Alle har med gaver til brudeparet.Det er mest trolig kaker som alle har vært med å bake.Dette er tydelig hinduer. I og med at de bærer det røde merket i pannen.

Ut av bussen kom det er masse korpsmusikere. De hadde korpsuniformer av samme slag som her i Norge, utrolig. Og, gjett om de hørtes, de spilte så nesten hele plassen tok av. Trommesoloene klang, den ene etter den andre.

Et hindubrullup har mange tradisjonelle handlinger. Brudgommen skal kjøpe et stykke gull og sørge for at det blir laget et halssmykke "Thali", som bruden skal bære resten av livet eller til mannen dør. "Thali" er symbolet på ekteskapet og skal behandles med stor ærbødighet av kvinnen. Bruden og brudgommen skal ikke ha vært sammen alene før bryllupet.
På bryllupsdagen er det vanlig at det gjennomføres et rituale for bruden hjemme hos henne. Hun skal bades og pyntes. Hun skal kles i sari og gullsmykker. Føttene og hendene skal males. Det er en av de eldste i familien som ser etter at det hele går riktig for seg.
Det samme skjer i brudgommens hjem.Og, det er den yngste broren til brudgommen som henter bruden i hennes hjem når hun er klar.
Selve ritualet (vielsen) tar en times tid. Om dette var over da de ankom hotellet, er jeg litt usikker på. Bryllupet når sitt høydepunkt når brudgommen fester "thalien" rundt halsen på bruden. Trommeslagerne spiller høylydt og gjestene kaster blomster over på brudeparet. Etter dette skal alle gjestene velsigne paret. Kun par som er gift kan gjøre det. Seremonien ender opp i at brudeparet sitter på kne foran sine foreldre og mottar deres velsignelse.
Etter det starter festen.
Jeg ble veldig nysgjerrig på dette, hadde vært kjekt å se på bruden og seremonien.

I stedet måtte jeg dra tilbake til hotellet for å treffe Ang som skulle bli med meg tilbake til flyplassen. Vi fikk tid til en god kopp kaffe før drosjen plutselig var der. Det var ikke lange veien til flyplassen og etter at jeg hadde tatt farvel med Ang, som hadde blitt en god venn av meg etter alle dagene sammen med han og bæreren vår. Vi snakket om å gjenta turen i 2017. Den turen vil jeg gjerne dele med flere, en gruppe på ca. 10 personer er en passe stor gruppe for en slik tur. Noen har alt meldt sin interesse, men fortsatt er det plass til flere.  Ang har i etterkant laget et program for en tur på ca 10 dager i midten av mars. Skal komme tilbake til det i et eget innlegg.

Siste dag i Nepal - Sightseeing in Katmandu - gatelangs

Tilbake i Katmandu sentrum kom vi ganske fort inn i en gate med  mange butikker. De fleste solgte nesten akkurat det samme.

Denne var veldig "koseli". Ikke mange kunder ...

Sykkeldrosjer. Ser faktisk ganske koselig ut.

Duer var det over alt. Glemmer vel ikke alle løshundene heller. De lå stort sett og sov i gatene på denne tid av døgnet.
Mange kvinner rundt omkring i Katmandu prøvde å selge et eller annet. 

Deler av det gamle kongepalasset var i en heller dårlig forfatning. Det var satt opp i rekordfart av dårlig materiale fortalte guiden min. Etter jordskjevet i 2015 hadde det fått eksta hard medfart.

Som sikkert mange vet, ble den nepalske kongefamilein myrdet i 2001. Men først i 2008 ble kongedømmet avskaffet. Guiden min hadde en ganske bestemt mening om dette. Tidligere hadde de en konge. Nå er det masse småkonger rundt omkring, som alle ville ha sin del av "kaka".

Godt å få seg en liten "dupp" .

Et yrende liv på den åpne plassen bak det gamle slottet.

Det krydde av steder med buddaer, der folk kom for å be.

Tagetes ble veldig mye brukt, som her i de flotte orange pyntekransene.

Her en gruppe hinduer som ofrer til gud nær et tempel. En seremoni der de går rundt bomullamper  med noen bambuskjepper som de bruker for å holde styr på det de brenner. Seremonien gikk rolig for seg.

Inn i siste del av turen hjem til hotellet. Skulle nok vært en gågate, men kjøretøy kom i alle retninger, så det var bare å passe på.

Mens vi var oppe i fjellet i Annapurna, hadde det vært nyttårs feiring i Nepal. De er nå inne i år 2073.

Jeg begynte den turen i Katmadu nede ved elven Bagnati, med død og begravelse. Den siste bloggartikkelen min fra Nepal skal handle litt om noe mye kosligere, nemlig bryllup. Var så heldig å komme over det nesten rett ved hotellet.

Siste dag i Nepal - Sightseeing in Katmandu - Swayambhunath tempelkompleks.

På en bakketopp 77 meter over dalen ligger buddhisttemplet Swayambhunath, også kalt apetempelet på grunn av alle de frekke rhesusapene som holder til der. De kan være ganske så nærgående og direkte ubehagelige i noen tilfeller. Hit kommer buddhister fra hele verden for å betrakte denne stupaen som skal være verdens mest kraftfulle. Mange hinduer kommer også hit, av den grunn at bønnene skal virke mye bedre her.

Denne vakre gullforgylte buddaen l tok i mot i inngangspartiet.

Her kan vi se den lange trappen med ca 300 trappetrinn som fører opp til toppen. Vi var så heldige at drosjen kjørte oss helt til toppen.

På toppen var det et yrende liv. Her var det souvenirbutikker som solgte alt en kunne tenkte seg av slike ting fra Nepal. Jeg hadde kjøpt det meste, og det ble kun en CD med litt nepalsk musikk.

Maleriene hadde jeg etter hvert sett i mange butikker både her og i Pokhara. Glad jeg hadde kjøpt et flott maleri oppe i Pokhara med motiv fra Poon Hill.

Selvsagt var motivene fjell og flere fjell. Ikke noe rart når en befinner seg i et fjelland med noen av verdens høyeste og vakreste fjell.

Swayambhunath templet. Mange tror at det fantes et tempel her allerede for 2000 år siden. Men helt sikkert  er det at på 1200-tallet, var dette et viktig buddhistsentrum.

Mallakongene gjenåpnet stupaen på 1600-tallet., etter at muslimske krigere hadde vært der for å lete etter gull. Da ble også den lange bratte østtrappen bygget.

Små templer og bedesteder i forskjellig størrelse. De er bygget opp etter 1987. Hver morgen og ettermiddag er det livlig aktivitet ved det imponerende templet. Ved fullmåne, tirsdag og lørdag er det også ekstra aktivitet. Månen og de spesielle dagene har stor betydning i den buddhistiske tro.

De enorme buddha-figurene kunne nesten ta pusten fra en.

Selvsagt var bønneflaggene overalt her på toppen. Mange benyttet og turen opp hit til å få en god utsikt over Katmandu.

Byen var temmelig tåkete under oss. En del var nok forurensing, men jeg vil tro at på helt klare dager er utsikten bedre.

Den bratte trappen sett fra toppen.

Da vi kom ned med drosjen, stoppet vi for å se litt. De søkende besto av unge som gamle. En god del turister var også der.

Jeg falt for denne eldre damen som hadde kommet hit. Hun hadde nok gått alle de bratte trappene både opp og ned. Helt sikkert en veldig stor dag i livet hennes, om det var første gangen hun var her, eller hadde besøkt stedet tidligere. En kunne helt sikkert gått rundt her i timesvis. En opplevelse hadde nok vært om morgonen når folk kom tidlig opp til stupaen for å be. For meg gikk den guidede turen mot slutten. Taxien var på plass for å ta oss med tilbake til sentrum. Der ventet kun en liten gåtur rundt i en handlegate før det var på tide å gå tilbake til hotellet.

Siste dag i Nepal - Sightseeing in Katmandu - Bothnath

Det var en drøm å komme inn i det religiøse sentrum  for de ca 250 000 tibetanere som lever i Nepal.  Men, det manglet fortsatt en del på at en av de største stupaene i verden den 36 meter høye Bothnath var ferdig etter jorskjelvet i april i 2015. Stedet har vært under stadig utbygging siden 1970-tallet og begynner nå virkelig å ta form.

Stedet hadde utrolig mange gode souvenirbutikker og restauranter. Området hadde også mange kloster. Her noen munker som tilhører mahayanabuddhismen.

Ble veldig imponert over pottene med riddersporer. Skulle gjerne hatt noen så lave i hagen.

På takene var det gode uterestauranter med en nydelig utsikt over området. Jeg og guiden min hadde en nydelig lunsj på en av restaurantene.

Noen grønnsakshandlere holdt også til her.

Et nydelig hus under restaurering.

Et lite søtt ekorn i steinruinene.

Inn i mellom lå noen vakre villaer med nydelige blomster.

Typisk gatebilde. Kua, munkene og scooteren. I midten guiden min.

Her jobbet de for fullt på Bothnath for å få den ferdig restaurert.

Enorme dimensjoner på stupaen. Området rundt var utrolig vakkert med alle sine flotte bygninger.

Inngangen til et bønnetempel.

Typiske bilder var bilder malt i thangka teknikken. Her er takmaleri. De hadde runde sirkler, i hver inndeling var det malt forskjellige motiver. Det startet med det gode øverst. Nederst var alt det onde.

Det tar fra 6 til 10 år for å bli en god thangka maler. Vi var på omvisning inne i et verksted der det satt mange studenter og malte. Det var veldig interessant å se, men jeg klarte ikke helt å se at dette var noe jeg kunne ha på veggen hjemme i Norge.

Mange butikker solgte også thangka-malerier.

Folk kom og gikk hele tiden.

Ikke alle butikkene hadde kunder.

De solgte stort sett nesten det samme i alle souvenirbutikkene. Denne dagen ble det ikke noe særlig handling, jeg hadde rikelig nok med alle andre inntrykk av munker, kyr, bønneklokker m.m.

Etter at vi var ferdige i Bodhnath, kom den trofaste taxisjåføren og hentet oss til neste sted. Nå skulle vi se Apetemplet som lå på en bakketopp 77 meter over dalen.