Siste morgen på trekket var det deilig å våkne opp på dette vakre stedet med alle de flotte perlargonene. Teen var som vanlig på døra klokken 06.00, og etter at den var drukket opp, var det bare å starte den siste pakkingen.
Utenfor ventet Pasang på bagasjen, som ble bundet sammen til den siste etappen vi hadde igjen til Birethani.
Husene oppe i lia der vi hadde kommet ned dagen før, var det et deilig morgenlys, selv om det idag også var disig i bakkant.
Nedover dalen gikk vi forbi vakre partier der poteter, korn og mais vokste godt.
Forbi vakre elevepartier gikk det også denne dagen.
Har ikke funnet ut hva de to buskene over og under her er. Men, vakre var de.
Vakkert tre med nydelig rosa bladverk blandt bananpalmer og bambus.
Her sages det materialer til et nytt hus. All saging var manuell. Ikke noen motorsager å se her.
Nedover lia var dette også et veldig vanlig syn. Nesten alle hadde noen geiter utenfor husene sine.
Søte var de også.
Inn i mellom små åkerlapper, var det noen som hadde satset på en liten restaurant med noen få bord. Det var alltid rent og pent, ofte med flotte blomster. Som denne vakre bouganvillaen på bildet under.
Det ble mer og mer bebyggelse, og etter hvert kom vi også til en vei der det kunne kjøres biler. Likevel, flesteparten var ute og gikk til fots. Vi gikk gjennom noen partier med vakre rosetrær og andre hageblomster.
Eslene var også tidlig oppe på vei med tomme kasser som helt sikkert skulle fylles opp med drikkevarer på tilbaketuren.
Noen gutter var på vei for å finne brensel eller for til dyra med karakteristiske bærekurver.
Mens andre barn var på vei til skolen.
En nydelig ung jente var også ute med sin sovende lille sønn.Sikkert pyntet i sine fineste klær. For det vanlige var at de brukte de dårligste klærne hjemme, de kunne være både skitne og hullete. Men når de skulle gå bort på noe, så var det frem med "finstasen".Selv om jeg sa at jeg dessverre ikke hadde noe å gi til henne, stilte hun smilende opp så jeg fikk tatt noen bilder av henne. Jeg hadde så lyst å fortelle hvor nydelig vakker hun var, men vanskelig da Ang guiden min var for langt foran meg til at jeg fikk noen hjelp av han å få fortalt henne det.
Det hadde ikke vært noe mye biltrafikk etter veien. Men, jo nærmere vi kom Birethani, jo flere biler møtte vi. Mesteparten hadde turister og bagasje med seg.
Etter hvert ble det litt lite drikke, det var en varm dag og siden det også var siste etappe, så ble det faktisk til at jeg fant ut at dette måtte feires litt. Det ble cola på oss begge to. Godt å ha guide som ordnet ut og betalte det hele.
Etter at vi hadde koset oss med cola, kom vi igjen inn i en liten vakker landsby.
Mange fine og koselige restauranter .
Rundt neste gatehjørne kunne det så være utrolig gammelt og forfallent.
For så å komme til steder som dette .
Bønneflagg, lokale frukter, honning og nøtter blandet med moderene Spareklame. Tja, vet ikke helt om jeg synes noe om det.
Her var tydelig et knutepunkt, folk og biler var på vei i mange retninger. Vi skulle over brua, og hadde fortsatt noen meter igjen til drosjen som ventet på oss.
Her var det bæring av sementsekker på den tradisjonelle måten. Trillebåren ikke funnet veien ennå.
Siste landsbyen vi gikk gjennom. Her var det mange gode butikker, men inn i mellom var det veldig fattigslig.
I enden av gata kom vi til parkeringsplassen der vi skulle ta drosjen tilbake til Pohara. Været var godt og varmt, så nå skulle det faktisk bli godt å komme tilbake til hotellet i Pokhara. Kanskje kunne jeg få tid til noen timer ved svømmebassenget før vi skulle ha avskjedsmiddag for bæreren vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar