Annapurna Flower Trip. - Day 6. Poon Hill

Etter en kald kveld uten strøm, med lyn og torden i tillegg til haglbyger, ble det en tidlig kveld. Litt over kl 20 fant jeg senga. For første gang måtte jeg også bruke soveposen jeg hadde med i tillegg til dyna. Heldigvis sovnet jeg ganske fort.

Allerede klokka 4 banket det på døra, og det var bare å komme seg opp å gjøre seg klar skulle en få med seg soloppgangen på Poon Hill. Heldigvis var strømmen kommet tilbake i løpet av natten, så batteriene hadde fått ladet seg opp. Etter å ha kledd meg godt og funnet frem fotoutstyr, var jeg klar for å gå de vel 300 høydemetrene med nesten bare stentrapper. Ute var det helt mørkt ennå, dette var helt magisk. Vi var tydeligvis ikke alene som skulle til Poon Hill. Det summet av stemmer og lys både foran og bak oss. Etter hvert ble det en lang lysrekke ned gjennom lia. Etter vel 45 minutter, nådde vi toppen.

Selv om det ennå var halvmørkt, var dette en spesiell plass. For en utsikt ut over fjellene. Det var ikke så klart som jeg hadde ønsket. Men fjellene lå innbakt i en spennende tåke som kom og gikk litt. Godt gjorde det også med den varme tekoppen vi fikk servert. Kjente at jeg godt kunne tatt på hansker også.

Soloppgangen her oppe på Poon Hill, 3210 meter over havet , er regnet som som en av verdens vakreste. Nedover lia kunne en  etterhvert skimte vakre rhododendroer i blomst. I horisonten ser en Himalayas hvite vakre fjelltopper. Herfra ser en på klare dager Dhaulagiri I, Nilgiri South, Annapurna I, Annapurna South, Hiunchuli, Annapurna III og Macchapucchare. Det siste et nydelig fjell med form som en fiskehale.

Denne morgenen var som alle de andre jeg hadde opplevd her i Annapurna. Tåke som kom og gikk litt. Fjellene som viste seg frem inn i mellom. Men magisk var det. Alle som var kommet hit, mennesker fra hele verden. Gammel og ung, alle  ville oppleve denne berømte soloppgangen her oppe. Noen brukte tiden på å ta bilde og sikre seg bevis på at de hadde vært her. Det var kø hele tiden, til slutt ga jeg opp hele bildet.

Utrolig flott da solen  begynte å varme himmelen rød.

Her var det bare å nyte det flotte øyeblikket, da solen kom opp over Himalayas vakre fjell.

Her ble det tatt bilder og selfies.

Et nydelig skue.

Pasang bæreren min og Ang guiden min, var i strålende humør selv om det var tidlig på morgonen.

Etterhvert forsvant fjellene for oss, og det var bare å innse at den magiske soloppgangen var over.
Jeg kjente at nå skulle det bli godt med frokost på hotellet.