Annapurna Flower Trip. - Day 6. Down to the river.

Etter en lang og nydelig lunsj, måtte vi vandre videre. Veien ned til elva var ennå lang. Det hadde vært mye spennende å se før lunsj, og jeg regnet med at det var nok av fotomotiv nedover.

Det var nye og flotte overnattingssteder over alt. Her var det faktisk brukt andre farger enn den vanlige blå som var over alt ellers. Særlig den rosa synes jeg var lekker. Her satset de tydeligvis på turister. Det tror jeg de gjør rett i, for denne dagen var det en uendelig strøm av turister som gikk både opp og ned.

Inn i mellom lå også vakre gamle "stabbur".

Gul, vakker og høyreist. Senecio raphanifolius.

Vi passerte også flere vakre fossefall.

Esler på vei opp bakkene med varer på ryggen.

Vakre blå fugler.

Søtinger. Ikke ku, men en form for "bizon".

En form for kirsebær.

Ikke alle var buddhister eller hinduister.

Nedover og nedover, gjennom den ene landsbyen etter den andre. Forskjellen på standarden var enorm.

En ensom hane på eselryggen på vei opp lia.

Vakre Ulleri, med en nydelig utsikt.  Et av de mest populære overnattingsstedene på vei opp til Gorepani.

En nydelig blomkarsevegg. Jeg begynte virkelig å elske disse flotte blomkarsene.

Før jeg dro, hadde jeg lest at det skulle være enkelt å se sommerfugler, men denne blå , var faktisk en av de få jeg så.

Oj, der var det en bilvei på andre siden av elven. Litt rart å se etter at det hadde vært bare landsbyer uten vei i en liten uke.

Her var det stor stemning. Slakting av en bizon, som tydeligvis skulle deles på flere. Vi traff flere som var på vei med bøtter og spann.

Jeg hadde ingen sjokolade. Likevel smilte barna og ville gjerne bli tatt bilde av.

Noe hadde satset på en liten restaurant.

Mens noen måtte renske ugress i åkeren.

Andre brukte dagen til å sikre seg ved.

Noen var også i ferd med å bli badet.

Mens vi gikk nedover og nedover. Trinn etter trinn.

Ikke langt igjen nå, vi kunne skimte hus rett på den andre siden av elven.


Bare å vente på at denne eseltransporten passerte oss. For i bakgrunnen kunne en skimte brua over elva.

Der var den. En lang dag var over, nå ventet bare noen få meter før vi var fremme på det siste overnattingsstedet på "trekket".