Annapurna Flower Trip. - Day 5. Afternoon in Rhododendron forest.

Tordenværet ga seg litt. - Så jeg klarte ikke å holde meg, fotoen kom frem igjen og det ble ivrig fotografert i den vakre skogen. Den tok aldri slutt heller, og det ene treet var vakrere enn det andre.

Samme hvor vi snudde oss var det store vakre trær med nydelige rosa blomster.

Inne i skogen var lyset ganske spennende også. Da vi gikk nede i dalen før lunsj, var det et grusomt lys for fotografering, men her oppe på toppen slapp vi unna all disen.

Inn i mellom var det også en og annen tysbast som blomstret.

Bønneflagg var det over alt. De skulle bringe lykke, så ....

Dette bildet viser litt av de flotte stammene på de store rhododendrontrærne.

Rett før vi startet nedstigningen til Gorepani,  gikk stien inn i mellom alle de vakre trærne. Utrolig vakkert.

Her den største stammen jeg så, denne må være ganske gammel. Vanskelig å anslå, men vakker var den der den sto.

Været hadde vært ganske bra en halvtimes tid, men nå ble det mørkere og mørkere, lynet ble også ganske så nærgående. Vi kjente regnet begynne å komme også. Kanskje en ide å prøve og komme seg i hus snart.

Luften ble kaldere og det begynte faktisk å blåse ganske kraftig. Regnet gjorde det også ganske så kraftig etterhvert. Vi kom inn i skogen og den var så tett at den holdt regnet ute i første omgang.


Like før vi nådde landsbyen, kom vi borti en stor flokk med sauer. De måtte selvsagt fotograferes. Jeg hadde nå fått lånt paraplyen til Ang, guiden min. Og det var her jeg var litt uoppmerksom. Jeg oppfattet ikke situajsonen helt før guiden min "kauket" at jeg måtte passe meg. Jeg snudde meg, der sto en ganske så olm ku, hun likte i alle fall ikke paraplyen. Heldigvis tilbrakte jeg mine første leveår på en bondegård, så panikken tok meg ikke. Men sjelven ble jeg. Jeg fikk ned paraplyen i en fart, og vi jaget kua litt unna. Lykkelig var jeg da jeg oppdaget en grind vi skulle gå gjennom et lite stykke lenger fremme. Kua ville ikke helt gi seg, hun fulgte etter oss et stykke unna. Selv etter at vi hadde kommet inn porten, og vi trodde vi var berget, fulgte hun etter oss på jordet rett ved. Etter dette lærte jeg meg at kuene i Nepal ikke var helt å spøke med, selv om de gikk over alt og var Hellige. Det regnet mer og mer, og vi var glade da vi endelig nådde hotellet. Gjett om det var godt med en varm dusj. Etter å ha stelt meg litt, møttes vi nede i restauranten. Ute haglet det faktisk og vinden hadde øket på ganske så drastisk. Plustselig var det svart over alt, strømmen var også borte. Heldigvis var det vedovn her, og den brant det godt i.

Neste innlegg: Poon Hill.