Lørdag morgen var vi tidlig oppe. Sola sto trillrund på himmelen, men ennå litt mørkt og ganske disig. Alt var stille og rolig, ingen hadde kommet til frokost.
Jeg var ganske spent på turen tilbake til Katmandu, vi skulle kjøre på "highwayen" og turen skulle ta omkring 5 timer. Frokosten smakte godt, særlig kaffen som hadde vært litt begge deler oppe i fjellet.
Alt klappet og klart for å dra videre.
Bussen vi skulle dra med var av god standard med aircondition. Det var mye folk, både turister og fastboende som skulle dra samme vei, så bussen ble etterhvert ganske full.
På vei ut av Pokhara skjønte jeg fort at "highway" i Nepal var noe ganske annet enn i USA. Her var det dårlig med midtstripe og de kjørte litt her og der.
I utkanten av Pokhara bodde mange slik som dette. Bølgeblekkskur med stein på taket. Det som forundret meg mest, var ungdommene som bodde her, de var helt moderne i klærne og motorsykler hadde de.
Kua var like hellig i Nepal som i India. De var å treffe over alt i gatene. Men jeg
synes faktisk litt synd på kyrne jeg så. Det var ikke akkurat mye mat å
finne der de gikk i bygatene blant asfalt og betong.
Sykkeldrosjer var det mange av etter veien.
Etter at vi hadde kjørt en liten time, ble det mer jordbruksareal. Trafikken var også mye mindre og vi kjørte gjennom et vakkert landskap med rismarker.
Ute på rismarkene var det stort sett damer som jobbet. De var kledd i fargerike klær og pyntet flott opp i det grønne landskapet. Tror dette måtte være en ganske hard jobb, særlig når det var varmt i været.
Videre gikk det ganske bra helt til vi kom til denne broen, der veien vår møtte veien som kom fra India. Der sto det lange køer av biler, særlig lastebiler.
Mange fargerike hus langs veien. Nesten alle hadde en form for butikk i første etasje.
Ved lunsjtider stoppet vi på dette vakre stedet for å spise. Det var som å komme til en annen verden.
Stedet var tilknyttet et hotell med et flott badeanlegg.
Nede ved elven spilte de Beach Cricket.
Damene har fått seg en velfortjent hvil i skyggen under et tre.
Det som forundret meg mest, var forskjellen rundt omkring. Noen plasser så det ut som dette.
Andre steder var husene velholdt og det var mye blomster og trær som var plantet.
Til og med her var Bougainvilleaen kommet. Den stammer opprinnelig fra Sør-Amerika.
Vi kom igjen litt ut på landsbygda. I skråningene bodde det mye folk i sine enkle hus, og dyrket på sine bratte jordterasser.
Lastebilene lignet lite på de vi ser i Norge, men fargerike var de.
Veien var på noen steder veldig dårlig, og bussen hompet og ristet seg frem. Bussturen som skulle ta 5 timer, viste seg til å bli til 7 timer, etter at vi ble stående over en time i forbindelse med noe veiarbeid.
Vi nærmet oss Katmandu og utvalget i butikkene ble mer rikholdig. Barn og unge passet ofte butikken.
Det var mye unge folk å se ute i gatene. Gutta hadde gjerne en liten motorsykkel eller scooter som de kjørte rundt på.
Endelig, etter vel 7 timer i buss, var vi fremme ved hotellet som jeg skulle bo på den siste natten i Nepal. Siste dag skulle jeg bruke til å se Katmandu. Det så jeg frem til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar