Fjellet kom stadig nærmere til lenger inn en kommer. Lyset og stemingen der inne må bare oppleves for å kunne forstå hvor spesielt det er. Her gleder en seg over hvert skritt en tar. En har nesten en følelse av å sveve.
Einar på vei rundt neste sving.
Jeg henger alltid litt etter. Det er jo så mye å se etter veien. Men nyter også freden og roen her inne.
Oppover går det, nå er det ikke langt igjen til det høyeste punktet.
Nå ble fjellet så vakkert. Måtte bare ta noen bilder.
Her snor stien seg vakkert oppover.
Hei, hei nå kommer jeg.
En vakker rosa blomster.
Bilde fra toppen må en ha.
Helt herlig, vi var her igjen.
Her var det lov å sette seg ned og hvile seg litt. Litt mat og masse drikke gjorde også godt.
Veien vi skulle gå tilbake.
Ennå en vakker lilla plante.
Nydelig utsikt tilbake til det høyeste punktet på stien mellom de vakre fjellene.
Lekkert.
Stien var bred og fin å gå etter.
Så gikk det litt over igjen før det feltet ut mot slutten.
Vi fikk også med oss solnedgangen over Kata Tjuta. Rett før solen gikk ned, farget den fjellet helt rødt.
Skogbunnen med alle strå og blomster lyste mot oss.
Dagen gikk mot slutten, og det var bare å sette seg i bilen å kjøre tilbake til Uluru. Tenk, idag hadde vi
klart å gå hele turen inne i Kata Tjuṯa. Drømmen hadde gått i oppfyllelse. Slitne og lykkelige etter en drømmedag skulle det bli godt med en god middag.
Siste bildet er fra helikopterturen over Kata Tjuta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar