Et lite tilbakeblikk på hvor jeg kjørte for å komme til Boyne og min lille paradis. Fra Nimes kjørte jeg en utrolig vakker vei oppover i stedet for å kjøre motorveien. Det var så utrolig flott med alle de små landsbyene som lå på rad og rekke oppover dalen. En kunne brukt mange dager her.
De flotte dagene i mitt lille paradis var også over for denne gang.
Turen måtte fortsette videre ut på nye og ukjente steder.
Målet for dagen var Arcachon vest for Bordeaux. Veien jeg kjørte gikk stort sett langs uendelig vinmarker.
Vinrankene var allerede kommet langt i slutten av mai.
Nydelig grønnfagre.
Vinkjellere var det også mange av. Som her i i den lille landsbyen Saint Emilion som nettopp er kjent for vinen som har fått navn etter byen.
Jeg hadde ikke tatt meg tid til noe mat på veien. Heldigvis fant jeg en butikk like rundt hjørnet der den lille leiligheten min lå. Her måtte jeg ordne med frokost og eventuelt lunsjen min selv, ikke noen søt vertinne her. Nå var jeg i alle fall så sulten at jeg måtte få i meg litt mat. Etterpå ville jeg se meg nærmere om i Arcachon. Det var en typisk turistby. Kjent som et bade- og kursted. 8 kilometer sør for byen ligger Europas høyeste sanddyne, den over 100 meter høye Dune du Pilat. En tur dit måtte det bli i løpet av oppholdet her.
Hadde ikke gått langt før motivene dukket opp.
Vakre stokkroser.
Stokkroser er en av de vakreste sommerblomster jeg vet av.
Den nærmeste kirken måtte også besøkes.
Basilique Notre-Dame.
Denne neogotiske perlen har de mest inspirerende malerier fra 1873.
Vakkert og fredfullt.
I bakgrunnen kan en se et av de berømte maleriene.
Rosene sto i full blomst rundt i hele byen.
Treverk som dette var brukt på altaner. Ganske spennende og helt uventet å finne her.
Jeg elsker å gå rundt å fotografere husfasader som dette. Vakkert.
Et ganske vanlig syn på mange av husene som hadde vindusskodder både på grunn av varmen og sikkert også for å holde uvedkommenende unna.
Etter hvert ble det også en nydelig utsikt utover byen og sjøen.
En flott park, Park Mauresque.
Mange flotte roser over alt, synd de ikke var merket. Likevel et eventyr å gå rundt her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar