Etter en god natts søvn i denne lille fjellbyen måtte vi dessverre gå samme veien nesten helt tilbake til Namche. Denne lille fjellbyen ligger på veien til Tibet. Folk fra Tibet bruker veien til å komme til Namche for å selge sine varer. For å komme fra Tibet til Namche, må en passere Nangpa la Pass på 5806 meter. Veien her er ingen vei for for biler, Kun en sti for mennesker og dyr. Utrolig å tenke at det bor folk her på vinterstid.
Vakkert var det i alle fall her, og vi gledet oss til å gå tilbake for å se alle de vakre rododendron ennå en gang.
En vakker morgen i Thamu.
Tenk om en kunne hatt et sånt tuntre. Det er lov å drømme.
De grønne takene lyser opp sammen med den flotte rododendronblomstringen.
Samme hvor vi snudde oss lyste rododendron i mot oss.
Nydelig klart og fint vann i elva som rant forbi.
Da vi nærmet oss Namche igjen, kom alle de høye fjellene i området til syne igjen.
Både Mont Everest, toppen nummer tre fra venstre, og Ama Dablam til høgre visste seg frem i det fine lyset.
Ama Dablam med en høyde på 6856 over havet. Ama Dablam betyr "halskjedet til mor" Fjellet er det tredje mest populære fjellet å klatre i Himalaya.
Fjell, fjell over alt. Litt rart å tenke på at mange av toppene her er verdens høyeste.
Vakrere kan det ikke bli.
To fornøyde damer får seg en liten hvil.
En majestetisk furu.
Denne dagen passerte vi også en liten flyplass oppe i fjellet. Det var et utrolig syn og et utrolig til liv da det lille småflyet landet. På flyet kom det dører, vinduer, lange plastslanger og mye mer som det er vanskelig å få frem om det ikke kommer luftveien.
Her har det tydeligvis vært hentet rissekker.
Tenk å få lov å gå her og vandre med den utsikten.
Helt utrolig ...
Målet for dagen var denne lille landsbyen Khumjung: En velstelt liten by. Mange som bodde i byen hadde vært i eller var i utlandet for å jobbe. Det så godt på standarden på husene også.
Her ligger også den største skolen i området.
Khumjung Monastery, er en hovedattraksjon i den vakre landsbyen. Det hellige stedet Khumjung ble bygget for rundt 400 år siden og er et sentrum for kultur og religion i Sherpa-samfunnet i landsbyen. Klosteret er et munkekloster.
Jordskjelvet i 2015, ødela det meste av klosteret. Innbyggerne i la ned en stor innsats for å bygge opp klosteret igjen.
Bina og Pratap på vei inn i klosteret.
På innsiden var klosteret overdådig utsmykket.
Den ene figuren mer utsmykket enn den andre. En ting som vi opplevde som veldig merkelig var da kveldsmessen startet og munkene begynte å lese. De satt der og leste høytlesing, men fra helt forskjellige sider fra lange tekstsamlinger. Buddhismen har nemlig ingen sentral hellig bok. Men tekstsamlinger som blant annet inneholder fortellinger og myter om Buddha.
Utenfor klosteret fikk vi lov til å ta bilde av noen av munkene.
Tilbake i landsbyen må vi se innom "Khumjung Hillary School" Grunnleggeren av skolen var Edmund Hillary som var den første klatreren på Mount Everest. Denne skolen har også en videregående skole og elevene kan bo på internat som er tilknyttet skolen.
Selvsagt var der en stor statue av grunnleggeren.
Det var ikke bare Edmund Hillary som hadde bidradd til å bygge opp skolen.
Til og med en alpinklubb hadde vært med å bygge på skolen.
Etter å ha sett oss rundt i skolegården på de forskjellige bygninger, var det bare å ta turen tilbake til hotellet der middagen ventet på oss. Etter det var det bare å finne senga. Dagen etter ventet nok en hard etappe. Vi skulle opp bakkene til Tegnboche. Ikke så mye høyere over havet, men vi skulle først 540 meter nedover for å så etterpå gå over 600 meter oppover bakke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar