Dag 3 startet med sjekking av tillatelsene vi hadde fått godkjent på forhånd. Her kom en ikke videre uten å ha papirene i orden.
Dette skulle bli en spennende dag. Vi hadde kun 6 kilometer å gå, men lite ante vi om at det var så bratt oppover mot Namche Bazar.
Vi venter på stempel i tillatelsen vår.
I begynnelsen var det kun litt stigning oppover.
Det var mye dyrking av grønnsaker i dette området. Noen hadde til og med drivhus.
Alt ser ganske så spennende ut her i fra. Den gamle hengebruen under. Vi skulle over den nye, øverst.
En smilende Bina foran hengebruene.
Hengebrua var heftig å komme over. Etter litt hvile på den andre siden kom vi oss oppover bakkene.
Her er vi kommet til til 3140 meter over havet.
Her var det godt å få slappe litt av. Mat og drikke måtte vi også ha.
Her kunne vi også få det første glimtet av Mont Everest. Ser en godt etter kan en se den i bakgrunnen litt til høgre. Det hele føltes litt uvirkelig. Verdens høyeste fjell...
Men etter litt hvile måtte turen gå videre, vi skulle fortsatt 300 meter høyere opp.
Utrolig med turister både på vei oppover og nedover. Mont Everest området er mye mer hektisk enn Annapura som jeg hadde besøkt 2 ganger tidligere.
Men vakkert var det med flotte rododendroer.
Endelig kom vi rundt en sving og der lå byen. En stor drøm hadde blitt virkelighet.
2 slitne damer vel fremme i Namche Bazar.
Her vasker byens befolkning klærne sine.
Damer på vei for å vaske klær.
Byen hadde fått et skikkelig løft etter jordskjelvet i i april 2015.
Men uten veiforbindelse, måtte alt fraktes opp av dyr eller mennesker.
Helt nydelig å komme frem på dette vakre hotellet med nydelig senger og til og med varmeteppe. Hva annet enn en liten "dupp" før middagen kunne det bli.
Neste dag skulle vi være i ro i Namche Bazar for å venne oss på den tynne luften før vi skulle dra videre oppover.
Det er så imponerende å se bilder fra denne fantastisk turen!
SvarSlett