Annapurna Flower Trip. - Tadapani evening Day 4 and morning Day 5.

Det var godt å komme i hus igjen. Ganske godt og varmt inne i spisesalen heldigvis, litt småfrossen etter turen. Måtte få byttet til litt varmerer før det ble middag. Jeg fikk gjort det med det samme, og det tok ikke lange stunden før vi var klar til middag.

Jeg var sulten etter en lang dag. Maten bestilte vi når vi ankom overnattingsplassen, så jeg hadde allerede bestemt meg for en grønnsakssuppe til middagen. Den smakte utmerket.

Desserten, eplepai smakte også også veldig godt. De første dagene hadde jeg drukket en god del kaffe. Men etterhvert ble jeg mer og mer glad i den nepalske teen. Så måltidet ble avsluttet med en stor kopp te.


Guiden min satte til livs en stor posjon spaghetti. Spisesalen var koselig selv om det var enkelt her. Mange samlet seg også foran vedovnen.

Vedovnen var ikke akkurat som de ovnene vi er vant til. Men den gjorde nytten og det var godt og varmt inne, i alle fall i nærheten av ovnen. Den ble også brukt til å tørke klær. På ettermiddagen hadde det vært en liten regnbyge, så noen hadde nok blitt litt våte også. Vi var alle trøtte denne kvelden, så da klokken var vel 9 sa vi godnatt til hverandre. Jeg kjente det var ganske kjølig på rommet mitt, så jeg tok på litt ulltøy før jeg krøp ned i soveposen. Jeg var spent på neste morgen og hva neste dag ville bringe. Likevel sovnet jeg ganske så fort.

Neste morgen våknet jeg av at Prasang kom med tekoppen og beskjed om at dersom jeg var snar kunne jeg kanskje få noen bilder av fjellene. Jeg var ikke sen med å åpne vinduet mitt.

Det var et utrolig vakkert syn som møtte meg. I bakgrunnen Annapurna massivet  badet i tåke, farget av solen som holdt på å stå opp. Helt eventyrlig. Her måtte jeg bare få ta noen bilder før det hele var for sent.

De mektige  fjellene hadde en nesten magisk virkning på meg. Noe så utrolig vakkert skal en lete lenge etter. Akkurat der og da viste jeg at jeg måtte tilbake hit helt til den dagen jeg får fjellene helt klare uten noe dis.

                                                                            
Fjellene ble fort ganske så disige, men vakre  og majestetiske var de selv om de var disige. Tenk å kunne våkne opp, late opp vinduet og se mot fjellene. Det at rommet var kaldt og jeg var litt småfrossen da jeg våknet betydde ingen ting akkurat nå.

Så kom solen over horisonten og farget det hele rødt i noen minutter. For et eventyr. Så vakkert og uvirklig nesten. Tenk det var jeg som stod her og fikk oppleve denne soloppgangen. Jeg følte meg så utrolig takknemlig for akkurat dette vidunderlige  øyeblikket.

For et utrolig vakkert syn.






Og mens Tadapani våknet til liv denne vakre morgonen, fikk vi servert en nydelig frokost. Jeg foretrakk det Tibetanske brødet med omelett til. Det eneste jeg savnet var frukt. Det var det lite av og og ingeting å få kjøpt. Jeg burde faktisk kjøpt med noen epler som jeg hadde på turen. Men litt sent denne gangen, men det vet jeg til senere.

Og mens noen drev morgenyoga utenfor hotellet vårt, hadde jeg pakket og gjort klart til bæreren min. Litt over halv åtte var vi på vei videre, inn i rhododendronskogen.