Denne morgenen var utrolig vakker, selv om fjellene i dag også kun viste seg litt inn i mellom skydottene. Som bildene viser i del 1, gikk vi gjennom vakre skoger med noen elver og bekker inn i mellom. På vei ut av byen var barna som vanlig veldig nysgjerrige og ville mer enn gjerne bli tatt bilde av.
Denne kvinnen var i full gang med koppvasken. Kopper og kar var av plast eller blekk, slik at det tålte en støyt. Legg også merke til maiskolbene som henger til tørk. Mais var en av de vanligste grønnsakene vi så i området.
Poteter var også mye dyrket på de små teigene.
Eslene var alt på føttene og på vei for å hente varer til landsbyens innbyggere. Det gikk ingen bilvei helt frem til Ghandruk, så eselene hadde rikelig å gjøre i løpet av dagen med å hente det befolkningen trengte av varer de ikke produserte selv.
Nye hotell og restauranter så vi mange steder. Her har de satset på solcelle til strøm. 
Litt lenger ned i lia holdt de på å sette opp et nybygg. Selv om dette var langt til fjells og uten veiforbindelse, var dette en landsby som satset på fremtiden. Turistene har blitt flere og flere de siste årene og alle ville gjerne ta del og tjene penger på turisindustrien. Arbeidsdagene var nok lange for mange, men det så ut som at folk her hadde det de trengte. De virket blide og fornøyde med livet. En av de tingene som forbauset meg mest, var at alle hadde mobiltelefon som ble ivrig brukt til snakking, sms og spilling. Wi-fien var godt utbygd. Alle de stedene vi lå hadde faktisk Wi-Fi. Et par steder måtte vi riktig nok betale et lite beløp for å få benyttet det.
En bonde i gang med med å mose spinat. Spinat var mye brukt i det nepalske kjøkken.
Litt lenger opp traff vi på denne herlige dama, som satt og nytet den deilige utsikten over dalen. Hun og guiden min snakket masse sammen. Det var i sånne øyeblikk en skulle ha kunnet språket og kunne kommunisere. Hun hadde noen bord og litt å drikke som hun solgte, Vi hadde med det vi skulle av drikke, men det var ingen sure miner for at vi satte oss ved ett bord og drakk av de medbrakte vannflaskene.
Vi gikk stadig oppover den første kilometeren. Så flatet terrenget ut og vi kom inn en utrolig vakker skog som jeg fortalte om i forrige innlegg. Det var mye gamle trær som sikkert hadde stått der i flere hundre år. Noe hadde bikket overende, var mosegrodde og nye krypende busker hadde funnet veien på de gamle stammene. Den nye lave vegetasjonen var lysende grønn og ubeskrivelig vakker.
Her noen store vakre bregner, som jeg ikke kjenner navnet på.
Photo: Ang Sherpa
Den blomsten jeg virkelig ble forelsket i denne dagen, var denne Arisaemaen. Høyreist og flott prydet den skogen både denne dagen og de neste dagene. Det var tydelig et område der Arisaema nepenthoides var i sitt rette element. Den ble ivrig fotografert også med mobiltelefonen, dette og de neste bildene er tatt med mobilen.
Et lite koselig og rolig sted. Ikke mange folk her denne dagen. Det var som vanlig ganske unge kvinner med små barn på slike sted. Barna måtte ha det godt for de ble båret rundt av alle både søken, tanter og bestemødre.
Skogen den vakker. Det var så behagelig å gå her. Ingen mygg eller noe som bet. Bare fuglene som sang vakkert der vi vandret i det flotte været. Vi var nå på vel 2000 meters høyde.
Inn i mellom kunne vi også se sommerfugler, men var alt for lite flink til å ta bilder av de. Har ikke sjekket hva den heter.
Nepalsk grovkjøkken,
Her stod det varme vaskevannet og ventet på meg. På dette stedet hadde jeg ikke dusj og toalett på rommet. Men det gikk bra det også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar