Annapurna Flower Trip. - Day 6. Poon Hill

Etter en kald kveld uten strøm, med lyn og torden i tillegg til haglbyger, ble det en tidlig kveld. Litt over kl 20 fant jeg senga. For første gang måtte jeg også bruke soveposen jeg hadde med i tillegg til dyna. Heldigvis sovnet jeg ganske fort.

Allerede klokka 4 banket det på døra, og det var bare å komme seg opp å gjøre seg klar skulle en få med seg soloppgangen på Poon Hill. Heldigvis var strømmen kommet tilbake i løpet av natten, så batteriene hadde fått ladet seg opp. Etter å ha kledd meg godt og funnet frem fotoutstyr, var jeg klar for å gå de vel 300 høydemetrene med nesten bare stentrapper. Ute var det helt mørkt ennå, dette var helt magisk. Vi var tydeligvis ikke alene som skulle til Poon Hill. Det summet av stemmer og lys både foran og bak oss. Etter hvert ble det en lang lysrekke ned gjennom lia. Etter vel 45 minutter, nådde vi toppen.

Selv om det ennå var halvmørkt, var dette en spesiell plass. For en utsikt ut over fjellene. Det var ikke så klart som jeg hadde ønsket. Men fjellene lå innbakt i en spennende tåke som kom og gikk litt. Godt gjorde det også med den varme tekoppen vi fikk servert. Kjente at jeg godt kunne tatt på hansker også.

Soloppgangen her oppe på Poon Hill, 3210 meter over havet , er regnet som som en av verdens vakreste. Nedover lia kunne en  etterhvert skimte vakre rhododendroer i blomst. I horisonten ser en Himalayas hvite vakre fjelltopper. Herfra ser en på klare dager Dhaulagiri I, Nilgiri South, Annapurna I, Annapurna South, Hiunchuli, Annapurna III og Macchapucchare. Det siste et nydelig fjell med form som en fiskehale.

Denne morgenen var som alle de andre jeg hadde opplevd her i Annapurna. Tåke som kom og gikk litt. Fjellene som viste seg frem inn i mellom. Men magisk var det. Alle som var kommet hit, mennesker fra hele verden. Gammel og ung, alle  ville oppleve denne berømte soloppgangen her oppe. Noen brukte tiden på å ta bilde og sikre seg bevis på at de hadde vært her. Det var kø hele tiden, til slutt ga jeg opp hele bildet.

Utrolig flott da solen  begynte å varme himmelen rød.

Her var det bare å nyte det flotte øyeblikket, da solen kom opp over Himalayas vakre fjell.

Her ble det tatt bilder og selfies.

Et nydelig skue.

Pasang bæreren min og Ang guiden min, var i strålende humør selv om det var tidlig på morgonen.

Etterhvert forsvant fjellene for oss, og det var bare å innse at den magiske soloppgangen var over.
Jeg kjente at nå skulle det bli godt med frokost på hotellet.

Annapurna Flower Trip. - Day 5. Afternoon in Rhododendron forest.

Tordenværet ga seg litt. - Så jeg klarte ikke å holde meg, fotoen kom frem igjen og det ble ivrig fotografert i den vakre skogen. Den tok aldri slutt heller, og det ene treet var vakrere enn det andre.

Samme hvor vi snudde oss var det store vakre trær med nydelige rosa blomster.

Inne i skogen var lyset ganske spennende også. Da vi gikk nede i dalen før lunsj, var det et grusomt lys for fotografering, men her oppe på toppen slapp vi unna all disen.

Inn i mellom var det også en og annen tysbast som blomstret.

Bønneflagg var det over alt. De skulle bringe lykke, så ....

Dette bildet viser litt av de flotte stammene på de store rhododendrontrærne.

Rett før vi startet nedstigningen til Gorepani,  gikk stien inn i mellom alle de vakre trærne. Utrolig vakkert.

Her den største stammen jeg så, denne må være ganske gammel. Vanskelig å anslå, men vakker var den der den sto.

Været hadde vært ganske bra en halvtimes tid, men nå ble det mørkere og mørkere, lynet ble også ganske så nærgående. Vi kjente regnet begynne å komme også. Kanskje en ide å prøve og komme seg i hus snart.

Luften ble kaldere og det begynte faktisk å blåse ganske kraftig. Regnet gjorde det også ganske så kraftig etterhvert. Vi kom inn i skogen og den var så tett at den holdt regnet ute i første omgang.


Like før vi nådde landsbyen, kom vi borti en stor flokk med sauer. De måtte selvsagt fotograferes. Jeg hadde nå fått lånt paraplyen til Ang, guiden min. Og det var her jeg var litt uoppmerksom. Jeg oppfattet ikke situajsonen helt før guiden min "kauket" at jeg måtte passe meg. Jeg snudde meg, der sto en ganske så olm ku, hun likte i alle fall ikke paraplyen. Heldigvis tilbrakte jeg mine første leveår på en bondegård, så panikken tok meg ikke. Men sjelven ble jeg. Jeg fikk ned paraplyen i en fart, og vi jaget kua litt unna. Lykkelig var jeg da jeg oppdaget en grind vi skulle gå gjennom et lite stykke lenger fremme. Kua ville ikke helt gi seg, hun fulgte etter oss et stykke unna. Selv etter at vi hadde kommet inn porten, og vi trodde vi var berget, fulgte hun etter oss på jordet rett ved. Etter dette lærte jeg meg at kuene i Nepal ikke var helt å spøke med, selv om de gikk over alt og var Hellige. Det regnet mer og mer, og vi var glade da vi endelig nådde hotellet. Gjett om det var godt med en varm dusj. Etter å ha stelt meg litt, møttes vi nede i restauranten. Ute haglet det faktisk og vinden hadde øket på ganske så drastisk. Plustselig var det svart over alt, strømmen var også borte. Heldigvis var det vedovn her, og den brant det godt i.

Neste innlegg: Poon Hill.

Søndagstur på Senja.

Første stopp på turen var Finnsnes, der jeg har en fetter. Vi hadde to flotte dager sammen med han og familien. Søndagen ble det en lang og flott tur på Senja. Senja er en stor øy, og vi kunne ikke se hele øya. Vi la turen til den nordvestlige delen av øya. Noe vi ikke angret på. Her var mange nydelige og spennende steder. Været viste seg fra sin beste side denne dagen også. Litt tåke tidlig på dagen, men den revnet opp etterhvert og gav en helt magisk steming.

Et flott utsiktstårn med nydelig utsikt til Bergsbotn.

Her har noen vært så heldige å få sin siste hvile nær sjøen, omkranset av vakre Nordlandsfjell.

Gamle bildekk malet opp i vakre farger og brukt til blomsterpotter. "Berre lekkert".

De vakre fjellene omgitt av noen romantiske tåkedotter.

Kveldssteming i Vesterålen.

Vel tilbake etter 10 dager i Nord-Norge. Skulle ha blogget videre på Annapurna-turen også. Men     velger å legge ut noen kveldsstemninger fra vakre Vesterålen. Jeg har mine aner fra Bø i Vesterålen. Dette var faktisk min første tur opp dit. Og, for en opplevelse! Været viste seg fra sin beste side, og så mange utrolig flotte plasser vi fikk sett. Bildene her er tatt da vi tok en kveldstur ut til Nykvåg.

 Spennende fjellformasjoner over alt. Lyset var nydelig og havet lå der blikkstille.

Her er vi tilbake på Vinje der vi overnattet. Lyset var fortsatt vakkert da vi kom tilbake dit godt over klokken 21.

Solen sender  sine siste stråler over Vinje i Vesterålen.

Annapurna Flower Trip. - Day 5. In the world's largest Rhododendron forest.

Rhododenron er Nepal sin nasjonalblomst. Det er ikke rart, for det finnes Rhododendron i de fleste fjellområdene. Noen høytvoksende og mange sorter lavtvoksende når en kommer høyere opp mot 4000 til 6000 meter over havet. Skogen mellom Deurali og Ghorepani og i områdene rundt, er spesiell med alle de høyvokste Rhododendron arboreum. I begynnelsen trodde jeg det var flere sorter, men de finnes i fargevarianter fra lyse rosa til mørkt røde. De høyeste trærne vi så måtte være bortimot 25 meter høye. Rhododendron over alt. Noe så ubeskrivelig vakkert. Det er vanskelig å beskrive, en må nesten oppleve det. Tenk å gå på mellom 2600 - 3200 meter over havet, i den nydelige vårluften og passere det ene treet vakrere enn det andre. Den spesielle duften, høre fuglene som synge, særlig var gjøken veldig ivrig.  Høre vårbekken synge forbi så vakker i "vårrus". Denne dagen vil jeg aldri glemme. Kunne faktisk vært her i ukesvis for å kunne nyte synet av de vakre trærne.

Det finnes 8 sorter Rhododendron i Central Nepal. Dette er Rhododendron campanalatum. Den kan bli opp til 6 meter høy, men de få vi så var rundt 2 - 3 meter.

Utrolig, vakre høyreiste grantrær, noe "gammelskog", pyntet med en vakker Rhododendron.

Steder der det ikke var så mye andre trær rundt, hadde Rhododendroen vokst til et rundt fint tre.

Rett ved stedet der vi spiste  lunsj var noen vakre prakteksemplar, kommet akkurat passe i blomst.

Til og med baggasjen vår hadde fått blomsterpynt idag.

Etter lunsj brukte vi utrolig lang tid på toppen før vi begynte på nedstigningen til Ghorepani. Det var mye folk å treffe. Det ble mange stopper med prating, helst om hvor vi kom fra, den vakre skogen og hvilken rute vi gikk. Husker spesielt et godt voksent par fra New Zealand. De hadde vært i Norge med hurtigruta fra Bergen til Kirkenes, og de skjønte ikke helt at jeg som bodde i Norge var kommet til Nepal for å gå i fjellet. Det var før de hadde startet på den delen der Rhododendroen virkelig blomstret. Norge er vakkert, men denne skogen var spesiell og utrolig vakker på sin måte.

Mens vi gikk her og hadde god tid, begynte vi å høre torden i bakgrunnen. Skyene så også litt faretruendes ut. Jeg hadde sendt regntøyet med bæreren, Ang guiden min hadde paraply det var eneste trøsten, om det skulle komme et skikkelig regnvær. Det var nok ennå noen kilometer til vi var ved stedet vi skulle overnatte. Mesteparten av fotoutstyret ble pakket ned, og vi satte opp farten for å komme i hus,

Hvordan den siste delen av dagen ble, vil jeg fortelle om i neste innlegg. 

(Bildene jeg har brukt i innlegget er både bilder jeg har tatt og guiden min Ang Sherpa. )