Kata Tjuṯa del 2 - Valley of the winds.

Fjellet kom stadig nærmere til lenger inn en kommer. Lyset og stemingen der inne må bare oppleves for å kunne forstå hvor spesielt det er. Her gleder en seg over hvert skritt en tar. En har nesten en følelse av å sveve.

Einar på vei rundt neste sving.

Jeg henger alltid litt etter. Det er jo så mye å se etter veien. Men nyter også freden og roen her inne.

Oppover går det, nå er det ikke langt igjen til det høyeste punktet.

Nå ble fjellet så vakkert. Måtte bare ta noen bilder.

Her snor stien seg vakkert oppover.

Hei, hei nå kommer jeg.

En vakker rosa blomster.

Bilde fra toppen må en ha.

Helt herlig, vi var her igjen.

 

Her var det lov å sette seg ned og hvile seg litt. Litt mat og masse drikke gjorde også godt.

Veien vi skulle gå tilbake.

Ennå en vakker lilla plante.

Nydelig utsikt tilbake til det høyeste punktet på stien mellom de vakre fjellene.

Lekkert.

Da vi hadde gått et lite stykke etter å ha kommet ned på flaten igjen, dukket dette runde fjellet opp. Helt utrolig med trær på toppen.

Stien var bred og fin å gå etter.

Rundt oss var det vakre fjellformasjoner på alle kanter. Helt utrolig å se.

Så gikk det litt over igjen før det feltet ut mot slutten.

Vi fikk også med oss solnedgangen over Kata Tjuta. Rett før solen gikk ned, farget den fjellet helt rødt.

Skogbunnen med alle strå og blomster lyste mot oss.

Dagen gikk mot slutten, og det var bare å sette seg i bilen å kjøre tilbake til Uluru. Tenk, idag hadde vi

klart å gå hele turen inne i Kata Tjuṯa. Drømmen hadde gått i oppfyllelse. Slitne og lykkelige etter en drømmedag skulle det bli godt med en god middag.

Siste bildet er fra helikopterturen over Kata Tjuta.

Drømmeturen i Kata Tjuṯa - Valley of the winds

Det å kunne komme hit igjen og gå denne turen, har vært drømmen i mange, mange år. Det å gå her er helt magisk. Fjellene, naturen, varmen og den spesielle atmosfæren en føler, er helt ubeskrivelig. Vi gikk her i 2011 med sønnen og familien. Dessverre var vi litt sent ute og trodde nok at det å gå hele veien rundt var vanskeligere enn det var. Den var merket som en litt vanskelig og hard løype. Denne gangen skulle vi klare det. Men, vi traff faktisk flere stykker på veien som advarte oss mot å gå der. Heldigvis traff vi en fransk familie og de hadde gått der før og de var heldigvis enige med meg at dette skulle vi klare.

En lykkelig dame med fotoen klar i hånden.

Her var det mye mer som var i blomst enn da vi gikk der i 2011. Det var omtrent på samme tiden, men nå var det mye tørrere i terrenget. Skjønte ikke helt det. Men utrolig vakkert var det.

Nydelige rosa/lilla blomster.

Litt merkelig, men alt av blomster gikk i lillavarianter.

Noe ganske lyse lilla.

Noen med rund form. Utrolig vakkert var det.

Gikk ikke så veldig fort med oss en stund for det var jo spennende blomster over alt.

Og, var det ikke blomster, så var det flotte fjellformasjoner.

Den vakre røde fargen i fjellet mot de grønne trærne og de lyse stråa, tar nesten pusten fra en.

Skiltet sier at ruten er vanskelig.

Litt nedoverbakke mot broen. Vi var inne i det området vi så sebrafink i 2011, men kunne hverken høre eller se noen.

Da fikk en heller fotografere de vakre fjellene.

Einar på vei over den, for meg en av de vakreste broer i verden.

Et lite stykke etter at vi hadde gått over broen, dukket sebrafinkene opp. De hadde bare flyttet litt på seg. Sikkert på grunn av det tørre været. 

Her var det nemlig en drikkestasjon som en kunne fylle vann på flasken sine. Samtidig rant det vann rundt der som fuglene kunne drikke av.

Sebrafinken var veldig mye brukt til å ha i bur hjemme i Norge for en del tiår siden. En flott liten fugl.

Vi holdt på med fotografering av de vakre fuglene, så vi glemt på tid og sted.

Da vi startet igjen, ble det ganske mye blomster. Men, nå måtte vi bare få opp farten skulle vi komme oss hele runden rundt.

Del 2 kommer...

På tur fra Port Augusta til Adelaide.

Port Augusta var en strålende flott by. Jacaranda mimosifolia  hadde nettopp slått ut i full blomst. De vakre fiolette blomstrene er helt nydelige. Treet kommer opprinnelig fra sør Amerika. Men vi finner det flere steder i Europa også. Jeg har tidligere sett det blomstre på Madeira i april. Helt nydelig det også. Jeg kunne gått i byen og fotografert hele dagen, men vi måtte dra videre. Men vet at det også blomstrer i Adelaide og Sydney nå, så får nok sett det flere ganger.

Nydelig Jacarandatre i blomst.

Bougainvilleaen sto også veldig fin mange steder i Port Augusta.

 

På veien til Clare var det mye spennende blomster å se. Rosene står på sitt fineste her nå.

Et skikkelig flott inngangsparti.

Det åpnet seg et nydelig kupert landskap med korndyrking.

Etterhvert flatet det seg også ut. Korn så langt øyet kunne se.

Sitronene her var godt modne.

Oppstamma roser var det mye av. Særlig de storblomstra hvite.

Nydelig inngangsparti med bare grønt.

Etterhvert ble landskapet mer kupert igjen. Her ble det dyrket vin.

Vi fant denne vinkjelleren i Clare. Veldig spennende å høre de fortelle om reisen frem til å bli en vinprodusent. De hadde startet med øl, etterpå ble det brus. Før de startet å produsere vin. Vi fikk gå rundt å se i vinkjelleren.

I vinkjelleren lå mye spennende vin lagret for å godgjøre seg.

En av de vakre rosene som voks utenfor Knappstein.

En  vakker hage.

Perlargonium er mye brukt i Australia. Her noen røde flotte i grå kasser.

Vi var kjempeglade for at vi hadde lagt veien om Clare, slik at vi fikk sett litt av områdene som de dyrker på her rundt Adelaide. Det går mye på korn og vin. Litt sau og storfe var også å se noen steder.