Været var ikke et beste da vi lå på "Bush Camp" utenfor Hobart. Toppen av Mount Wellington hadde flere dager vært hvit og også hatt tåke. Vi måtte bare ta sjansen en dag for å prøve og komme oss dit. Temperaturen var rundt 10 grader da vi kjørte hjemmenfra. Da vi kom et stykke opp i fjellsiden sank den fort til 5 grader, og da vi kom til toppen var det bare 3 plussgrader. (Selvsagt hadde vi lagt igjen lue og votter i hytta denne dagen.) Vinden bles så det var nesten så vi hadde litt problem med å holde oss på føttene. Og ikke nok med det, det kom en haglbyge som pisket oss midt i ansiktet. Det ble en liten stund inne før vi tok turen ned til utsikten over byen.
Godt å få litt varme i kroppen.
Vi måtte få med oss den flotte utsikten utover Hobart.
Utrolig flott å se Hobart fra toppen av Mount Wellington 1271 meter over havet.
Det var god utsikt sørover også, selv om det var litt disig.
Likedan nordover for Hobart.
Det var så kaldt at en brukte ikke lenger tid enn nødvendig for å se på Hobart. Hagl og vind gjorde det nesten uuholdelig å være ute.
Et bilde av huset på toppen måtte en ha på vei opp til bilen.
Det haglet ganske bra, så snøen la seg faktisk rundt i terrenget.
Det høyeste punktet med en kommunikasjonsmast.
Vi stoppet noen hundre meter ned i bakken. Skogen var tydelig preget av mye vind.
Om det hadde vært guffent når vi var på toppen, ble det ikke bedre på vei nedover igjen. Det ble helt svart rundt oss.
Da vi kom så langt nedover ga heldigvis nedbøren seg. Vi hadde vært i Fern Tree Park tidligere og hadde veldig lyst å gå en tur på den flotte stien.
En nydelig sti med bregne trær.
I enden av stien kom vi frem til en liten vakker foss.
Vel tilbake til der vi hadde parkert måtte vi se litt på og fotografere rododendron. Vakker rød denne.
Siden vi var der sist hadde det blitt plantet en del lave asalia og rododendron. Nydelig i blomst nå. Dessverre var det ikke navn på de.
Veldig vakker.
En søt liten postkasse med fugler på. En god ide å ta med hjem.
Stopp i den vakre blå skogen av forglemmegei måtte vi også ha.
Veldig vakker i det fine ettermiddagslyset.
Siste stedet vi stoppet på var Waterworks Reserve. Rundt vannreservatet var det godt utbygd med stier. Her hadde vi fått tips om at vi skulle finne orkideer. En dame vi traff på veien kunne også bekrefte det.
Resultatet ble en ny orkidesort. Vi prøvde å se å godt vi kunne, uten å finne noen flere.
Pterostylis pendunculata.
En vakker orkide.
En skikkelig innholdsrik dag ble det i alt fra nesten stiv kuling til T-skjorte vær på slutten av dagen.
Og endelig en ny orkide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar