Arrowtown - "Where History Meets Nature"

 Mandag 15, desember på vei til Te Anau måtte vi stoppe i Arrowtown. Jeg hadde lest at hovedgata Buckingham Street  her er en av de mest fotograferte på New Zealand. Denne gullgraver byen fra 1862, der de historiske bygninger har blitt tatt vare på, har i dag et yrende folkeliv. Mange gode butikker med godt utvalg og ikke minst restauranter. Mange som besøker Queenstown tar bussturer opp hit. Det var mange parkerte busser på parkeringsplassen. Og utrolig mye asiater over hele byen. Nå har vi vært rundt mange plasser på New Zealand. Men her var det spesielt.        

Det var ganske så trangt om parkeringsplasser, så vi måtte parkere ved den kirka, litt i utkanten. Den hadde selvfølgelig vakre roser langs gjerdet.

Måtte bruke noen minutter på å fotografere de.

Denne burgunder her, helt nydelig. 

Flere hager hadde helt utrolig mye vakre roser.

De gamle flotte bygningene lå på rekke og rad bortover hovedgaten.

Butikken fra 1862 har blitt til apotek.

Posten og telegrafen har blitt kafe. 

Vakre roser over alt.

 

Mange spennende butikker langs hel hovedgata.

Må innrømme at det ble en tur inn her. Veldig fristende med en ny kjole, men fant fort ut at kanskje greit å ta i bruke de jeg hadde. Det har ikke akkurat vært mye kjolevær ennå.  

Til og med det offentlige toalettet hadde fått roser på veggen.

Er det noe de er flinke med her er det offentlige toaletter. En finner de også når en går turer i fjellet. 

Helt utrolig bra.

Juletreet var til og med pyntet. Fint er det, men vet ikke helt. Passer liksom ikke inn i sommer og sol.

Ikke hver dag vi har vært på kafe, men Tirimasu doughnut fristet.

De smakte veldig godt.

Flere vakre roser ble fotografert.  

Her kunne en ha gått rundt og koset seg i mange timer, men vi har en del kilometer igjen, så det var bare å kjøre videre etter det gode kafe besøket.   

 

En vakker søndag i desember - på vei til Arthur's Pass - New Zealand

I dag hadde jeg faktisk glemt å ta frem fotoapparatet for å ta bilder underveis. Ble kun noen mobilbilder, til et lite innlegg på Facebook.

Da vi så alle de flotte fjellfomasjonene måtte vi stoppe for å se nærmere på de.

Stedet heter Kura Tâwhiti og ligger i Castle Hill et populært fritidsområde.

 

Det er kalksteiner som ligger rundt her. (Engelsk Limestone).

Helt utrolig til formasjoner. Her ser en hvor liten jeg blir i forgrunnen.

Einar på vei opp mot toppen.

Spennende å se hva som skjuler seg bak neste sving.

 

Til og med Mimulus vokste det i noen fuktdrag.

Det ble en utrolig fin stund her oppe blant alle steinene.

I det grønne saftige gresset under beitet kyrne.

På andre siden av veien, ruvet det høye flotte fjell.

Da vi kom litt lenger ned åpnet dalen seg.

Utrolig flott med med alle de høye fjellene i bakgrunnen.

Vi kom frem til motellet vårt. Der fikk vi vite at det ar bare noen hundre meter å kjøre for å se Kea. 

Selvsagt måtte vi det.

Vi fant kun en fugl, men det var nok til å få noen bilder av denne spesielle fjellpapegøyen.

Skikkelig flott var den. I morgen skal vi inn om et annet sted for å se om vi finner noen flere.

LADY NORWOOD ROSE GARDEN in Wellington Botanic Garden.

 

Den enkleste måten å komme seg opp til parken var å ta Cable Car opp. Det viste seg at hotellet vårt lå like ved der den gikk ifra i byen. Så det var enkelt og finne frem. Den skulle akkurat til å gå da vi kom dit, så bare å kjøpe billett og komme seg med.

Det var ikke lange turen før vi var på toppen.

Fikk heldigvis tatt et bilde av den, før den var på vei tilbake til sentrum igjen.

Fra toppen var det en nydelig utsikt over Wellington.
 

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville bruke mesteparten av tiden min i rosehagen. Men fikk sett og fotografert litt før jeg kom frem dit. Det var 25 minutter å gå fra der vi kom opp. Mest unnabakke, men fikk sett et skikkelig fint parti med kaktus og sukkulenter. Og en god del fine stauder og sommerblomster.

En av veiene til rosehagen gikk over en liten topp, der en fikk et godt innblikk i hvordan hagen var formet og så ut. Det var bare å finne veien ned.

 Det var forholdsvis store bed, med mange planter av hver rosesort sammen.

Det så også ut som at rosene var på topp med blomster.

Helt nydelig å se på.

Her Leonardo da Vinci rosen. Den kjenner vi også i Norge. Men jeg tror ikke jeg har sett den blomstre med så mye blomster som her. I alle fall ikke i Trøndelag.

Ink Spot Rose. En helt ukjent rose for meg. Ikke så rart, for dette er en New Zealand rose. Det er Rob Somerfield som har foredlet den frem.

Jeg falt for denne søte rosen.

Denne floribundarosen hadde en nydelig purpel farge. Store helt fylte blomster, mange sammen på en klase.

Det er en Old Port.

Her har vi ennå en rose, enkel og med en nydelig mørkere fargen mot midten.

Navnet er: For your Eyes only. En forholdsvis ny rose fra 2015.

En helt spesiell rose med sine kopper/orange roser. blir ca 1,4 meter og det er New Zelands Bob Mathews som har foredlet den frem. Helt utrolig flott, du så den på lang avstand og måtte bare skynde deg dit for å se hva det var.

Denne rosen, en Ali Mau, oppkaldt etter en tv kjendis her på New Zealand, er en en veldig populær rose her. Det er Rosen Tantau som står som foredler. Nydelig med det mørke, neste orange i midten som går over i lysrosa helt ytterst.

Thunderstruck fra 2015. Det er Orard i Frankrige som står bak denne. Helt spesiell og nydelig floribunda rose.

Bright Eyes. Den er ca 1 meter høy. Det er John Ford som står for skaper av denne.

Piece of Cake - foredler Kordes, Tyskland.

Veldig artig å gå rundt for og se på alle rosene. Etterhvert kom Einar og vi kunne få oss litt mat og drikke.

Kjøkkenet hadde laget en skikkelig flott Kaffe Latte til meg. 

Bilde foran rosebedet måtte jeg selvsagt også ha.

Frosty Moon - Matthews Roses. Silver Lanvendel farge, kan bli 1,1 meter høy.

Denne rosen var veldig søt. Det er en rose fra New Zealand dyrket frem av familien Weatherly.

Brilliant Pink Iceberg.

De er kjent for flere farger av denne. Og det blomstrer og holder seg lenge.

Her en Kordes rose fra 1991.

Silver Ghost.

En nydelig gul rose fra New Zealand. Bob Mattews er som har avlet frem denne floribunda rosen. Den er veldig populær her med sine aprikos/gule blomster.

Navn: Hokey Potey.

 

Røde roser er alltid vanskelig å ta bilder av synes jeg. Av og til treffer en heldigvis bedre enn andre ganger.

Navnet er Red Frenzy. Kom på markedet i 2015 og er også en Matthews rose.

En Kordes rose fra 2015.

Bee Scene.

    Den bærer sitt navn med rette, der den lyser opp i hagen med varm gul, korall, orange og går over i rosa. Den blir omtrent 1,3 meter høy.

Denne dagen var som et stort eventyr for meg og det ble fotografert mange flere roser og andre planter. Det må jeg komme tilbake med senere.