Bruny Island - en perle rett sør om Hobart

Endelig ble det Bruny Island. Det er tredje gangen jeg besøker Tasmania, og Bruny Island har ligget der som en drøm. Nå skulle vi være så lenge her, at vi hadde god tid å ta en tur. Det tok vel en time å kjøre fra Hobart og til fergekaia. Fergen gitt hvert 20 minutt (nesten som på Møre), og fergeturen tok litt i underkant av 25 minutt. Øya er nesten delt i to på midten, her er det veldig populært å stoppe for turister. Det måtte vi også. Fikk gått på toppen og sett utover, og et nydelig landskap ble det som fanget blikket. Vi måtte også gå ned til stranden, for å se på stedet der Little Pingvin skulle komme inn på kvelden også. For det skulle vi ha med oss en kveld.

Det var veldig godt til rette lagt for turister.

Utsikten var heller ingenting å si på.

Vel fremme på stedet vi skulle bo de neste dagene, ble vi gledelig overrasket. Uteplassen var flott og inne var alt vi trengte. Til og med varmelaken i senga. Gjett om det var helt herlig om kvelden!!

Til og med en Laughing Kookaburra satt og ventet på oss.

Vi trengte ikke å dra lang på hytta vår for å finne den hvite wallabies som vi var veldig spent på å se i virkeligheten. Dette er en genetisk mutasjon som har resultert i hvitt eller albino. Min mann fikk faktisk tatt bilde av en brun som hadde en hvit unge i pungen. Noen av de hvite var mer røde i øyene enn de andre. Et veldig koselig, men spesielt møte.

De brune og hvite gikk sammen og beitet. Og reagerte den ene, så gjorde den andre det også.

Dette er en art av Pultenaea, ofte kaldt busk-ert.

Leucopogon parviflorus.

De to bildene er tatt fra en tur helt sør på øya, der vi var innom et fyr. På stien opp mot fyret var det helt utrolig med forskjellige busker. De fleste hvite og gule. Kan ikke ta med alle sortene her.

På den siden av øya ikke langt fra Lunawanna fant vi også en litt spennende park med busker og trær.

Veldig mange sorter protea, som opprinnelig kommer fra Sør-Afrika, men er mye brukt i Australia.

Jeg synes de er utrolig vakre og spennende.

Her Protea Hybrid "Possum Magic"

Oleanderleaf Protea "Cream Pink"

Protea "Juliet"

Dette er også en busk jeg  ikke har sett tidligere. Ser den finnes i mange varianter.

Her en: Leucadendron salignum x laureleolum variegated

Cone Flower "Jester"

Her er også en plante busk som er ny for meg. Utrolig søt.

Den hører til Proteaceae familien og er en Isopogon anemonifolius 

Engelsk: Broad-leaf Drumssticks

Her kjørte vi forbi flere dagen. Et veldig spennende brødutsalg. Ene dagen stoppet vi der, men mistet fort lysten på brød.

Foran oss sto en hel gjeng med asiatiske damer. De hadde tatt ut mange brød. Men ikke nok med med det, de tok de ut av posene for å kjenne og se på de. Etterpå ble de lagt tilbake i posene, og kun et par brød ble kjøpt. Da kjørte vi også.

Må ta med bildet av denne herlige kengeruen som satt like ved stien der jeg gikk og tittet på meg med de utroligste søte øyner. Jeg smeltet totalt.

Ene kvelden skulle vi som sagt se etter Little Pingvin. Vi møtte opp i god tid med stilongs , lue og votter. Det var en god time å vente før det endelig begynte å bli mørkt. Hele gjengen sto der og ventet spent. Plutselig begynte det å komme masse fugler i lufta. Det var i hundrevis med Short-tailed Shearwater, en typisk havfugl som finnes i store mengder i Australia. De fløy ganske nær oss, att og frem en liten halvtime. Plutselig, var de helt borte, og vi hørte mye lyder fra de på bakken, hvor de sikkert hekker i gangen i jorda. Pingviner nei, det så vi ikke en eneste av. Min konklusjon var at her hadde fuglene tatt over området til hekking. Dagen etter spurte vi på butikken om pingviner, de kunne faktisk bekrefte at de ikke hadde vært der i år eller i fjor. Helt utrolig, der sto folk fortsatt og ventet kveld etter kveld. Snakket med en fuglefotograf som hadde vært der kvelden før oss, da hadde det regnet ganske kraftig, så han trodde det var det som gjorde at de ikke hadde sett noen. Skilter med pingviner sto der fortsatt, så ikke vet jeg, kanskje troa på at de kommer tilbake. Det var ingen plass en kunne få noen info, så folk står der nok fortsatt kveld etter kveld. 

Short-tailed Shearwater som fløy over hodet på oss i mørket.

Adventure Buy viste seg å være det største og mest pulserende stedet på øya. Så vi hadde vært heldige med valg av sted. Vi var der nok litt før turistsesongen startet, det var helt toppen for oss. Det var stille og rolig, og fin mulighet til å fotografere rundt omkring både fugler, dyr og blomster. Vi fikk sett både sørdelen og norddelen av øya, heldigvis hadde den bevart sjarmen sin, ikke overfylt av hytter og hoteller. Vi fikk mange fine gåturer her, spesielt en sti på kanskje 5 km til sammen, den gikk vi flere ganger. Helt utrolig spennende. Må og skyte  av det australske folket, de er utrolig i møte kommende og hyggelige. VI KOSER OSS!

MONA i Hobart - Møte med et museum for ny og gammel kunst.

Vi var veldig spente på hva dette var for et museum. For å prøve å forstå litt av det, måtte jeg sette meg litt inn hvilket menneske som eier dette stedet. Det er en av de rikeste personene på Tasmania. Han har tjent store penger på gamling, han har utviklet spillsystem for hesteveddeløp og annen sport. Han kaller seg selv en "rabid ateist". 

I 2001 anla han Moorilla Museum of Antiquities på Berridale-halvøya i utkanten av Hobart. Noen vil ha det til at dette ikke gikk så bra. Det hele stengte i 2007 forå gjennomgå renovering til en kostnad på 75 millioner dollar. Det vil si 495 millioner NOK etter dagens kurs. Museet slik vi kjenner det i dag og der mesteparten ligger under jorden. Det ble åpnet i januar i 2011 som Museum of Old & New Art (MONA) Det er det største privatfinansierte museet på den sørlige halvkule. Det har en variert samling av gammel, moderne og samtidskunst, men med et sentralt tema om sex og dør.

Museet er kjent for sin underjordiske arkitektur og har vært vertskap for store festivaler. Stedet er et must for kunstelskere og turister.

Walsh håper at MONA kan inspirere fremtidige generasjoner til å tenke kreativt og utfordre normer. Dette gjenspeiler seg i hans etos om at visjon kommer fra handling og dristighet snarere enn strukturert planlegging.

En strålende blid mann på vei til galleriet.

Dette var en regnværsdag og vi var tydeligvis ikke de eneste som skulle kjøpe inngangsbilletter. Men endelig ble det vår tur.

Jeg ved inngangspartiet.

Dette enkle huset var noe av det første som møtte oss. Vi ble anbefalt og begynne i den nederste etasjen og jobbe oss oppover. 

Vi var raske med å prøve å komme oss nedenunder.  Men det hele var så utrolig stort.

Mange mosomme motiver som vi prøvde å forstå.

Den nederste etasjen var utrolig sexifisert. Der var en del kunst som gikk langt utenfor den normen vi har hjemme i Norge.

Brukte lang tid på dette bildet for å prøve å finne ut hva maleren egentlig ville fortelle med det.

Også bilde fra nederste etasje.

Her et ganske snilt maleri fra nederste etasje.

En spennende steinfigur.

Her fra restaurant området. Ganske så fullt med folk. Det svarte og hvite bildet i bakgrunnen var spennende, det beveget seg hele tiden.

På veggen utenfor restauranten var store bilder. Øyner som ser deg?

Vi fikk endelig kjøpt oss noe å drikke og fant sitteplasser. Deilige stoler.

Godt å roe ned litt etter mange inntrykk.

Før vi satte oss med drikken, var det en kjempe lang kø for å komme inn i denne delen. Heldigvis hadde den gitt seg litt da vi kom tilbake.

Hva var nå dette?

Da vi kommer innenfor var det noe merkelige greier. I et rom sto en vedkløyver eller hva det som delte veden eller bitene i to. De lå de i en haug etterpå.

I et annet rom sto 2 store rundinger. Den ene blå, der malinger rant nedover i dråper.

På den andre siden sto en rød en, der det også rant maling nedover. Vi burde nok ha brukt lyd når vi gikk rundt, for å bedre fått forklart hva det hele betydde.

Vi jobbet oss oppover i etasjene og kom til dette rommet. Veggen er dekt av 1620 småmalerier  som utgjør et gigantisk Rainbow Serpent-veggmaleri av Sidny Robert Nolan og forteller om den australske historie. Bildet er kaldt Snake, det vises ikke så godt på dette bildet hvorfor.

Det lå en spesiell atmosfære i rommet av historie i rommet.

Rundinger der du kunne se deg selv, var spennende.

En skulptur kalt Fat Car - det er en modifisert Porsche 911 Cabriolet.

Det var god plass mellom bildene flere steder, der kunne en sette seg i en sofa og virkelig nyte kunsten.

Etter å ha gått rundt i mange timer begynte vi å få nok av inntrykk, og fant ut at vi måtte finne veien til utgangen.

Den fantastiske flotte heisa gikk hele tiden og den spennende trappen var fulle med folk som skulle opp eller ned hele tiden.

Et avskjedsbildet måtte vi ha.

Takk for oss for denne gang. Skulle en ha fått med seg alt her måtte en ha brukt mange dager er.

Salamanca Marked i Hobart - et "must"

Den mest besøkte turistattraksjonen på Tasmania. Sist vi var her passet det ikke da vi ikke var i Hobart på en lørdag, så denne gangen var det nøye planlagt med lørdag i Hobart. 

Salamanca Marked har en historie helt tilbake til 1972. Det startet da med 15 boder på Hobart's histroriske Salamanca Place. Nå har makedet over 300 boder og har åpent hver lørdag hele året. Her kan du få kjøpt absolutt alt du trenger. Alt fra grønnsaker til sprit. Det var helt utrolig hvor mange små brenneri som lager lokal whisky og diverse sorter hvitt brennevin. Det var smaksprøver over alt. Så om det er dårlig med penger, kan en få seg en gratis rus her. Einar og jeg enda opp med å kjøpe oss en lokal form for julehonning. 

Rundt om i byen var det fullt av reklame for markedet.

Turistbussen hadde selvsagt stoppeplass rett ved markedet.

Rett utenfor sto det  også mange flotte veteranbiler.

Den kalde våren er tydeligvis ikke over ennå. Mange muligheter for å kjøpe luer og hansker/votter.

Det var veldig folksomt over alt. Har vært mange ganger på marked i Spania, men dette var nok ennå mer intens.

Såper, shampo, kremer og vitaminer var veldig populært.

Støpte bronsefigurer. De var fantastisk fine, men vi fant ikke plass i kofferten.

Honningen så veldig delikat og spennende ut.

Vi slo til og kjøpte et glass. Ikke større enn at vi kan spise det opp på de ukene vi skal være her.

Musikk og underholdning var det også. Dette søskenparet var helt fortryllende. Det ble dessverre ikke noen penger i kassa fra oss. Etter 3 uker i Australia følte vi at vi ikke hadde bruk for kontanter. Men skjønte etter dette at det burde vi jo ha i slike tilfeller. Så det besøk innom en minibank for å ta ut litt, så vi hadde småpenger.

Masse flotte barneklær å få kjøpt.

Einar sikret seg en pølse i brød.

Etterpå måtte vi også smake på noen poteter som så spennende ut. Men mer spennende enn gode synes jeg.

En ivrig spritselger.

Mye fint håndarbeid var det rundt omkring. Jeg falt veldig de flotte tova  tingene i denne boden.

Vakkert.

Etter at vi synes vi hadde sett oss nok rundt på markedet, ble det en "pust i bakken" med deilig kaffe og et kakestykke.