tirsdag 27. september 2016

Fortsatt blomstring i hagen først i oktober.

 Filendula palmata Grand Ridge. En ganske liten vidunderlig plante.

 Høst phlox

 Rhapsody in Blue

 Roser, cosmos, zinnia, hosta og  sedum.
 Noen gladioler kommer først nå.

 Noen Riddersporer kommer også igjen med blomster nå.

 Den røde Brugmanesiaen som jeg kjøpte i vår, først nå blomstrer den.

 En vakker sedum med mørke blader.

En Dahlia som jeg har hatt i mange, mange år. Kjøpte en rot hos Plantasjen for over 10 år siden. Den har nå blitt til over 50 stykker, og jeg har gitt bort mange.

 Dahlia.

 Har hatt flere sorter blomkarser i år. Noen har sagt takk for seg for lenge siden. Denne sorten fra Thompson & Morgen har blitt flere meter lange og dekker godt der den skal.
Cosmos også fra Thomson & Morgan. Utrolig blomstervillige,

Kings Park in Perth 2010.

Mens jeg gjør klar de siste bildene fra Nepalturen,mimrer jeg litt med noen bilder fra vakre Kings Park i Perth. Fra august til langt ut i oktober er det et eventyr å gå rundt der å oppleve vårblomstringen. Kos dere med bildene, så kommer jeg tilbake med navnene og resten av Nepalturen!















mandag 26. september 2016

Annapurna Flower Trip. - Day 7. Back in Pokhara.


 
Barna gjorde et sterk inntrykk på meg. De var alltid nysgjerrige, uten å være pågående. De spurte ofte etter sjokolade, men når jeg sa at jeg ikke hadde noen sjokolade, og forklarte hvorfor, var det helt greit. Da ville de heller ta et bilde, for etterpå å se det på skjermen på fotoapparatet. Det var stor stas. Særlig de 3 barna nede til høyre hadde mye moro med å gjøre ablegøyer, for så å få se på bildene etterpå mens de koset seg og lo en god latter. Alt har en ende, og nå var det på tide å begynne og snu nesen hjemover.

Turen tilbake til Pokhara gikk forholdsvis fort. Trafikken besto mest av biler som kjørte turister til og fra. Da vi begynte å nærme oss Pokhara, var bebyggelsen ganske tett og det var mye folk å se i gatene.


Det  første vi gjorde da vi var tilbake, var å spise lunsj. Etter 3 timers vandring og vel en time i drosjen, smakte det med en nydelig lunsj.  Milkshake med mango, smakte også fortreffelig.



Etter lunsjen var jeg tilbake på samme rommet som jeg hadde da vi startet turen. Hadde mest lyst å legge meg nedpå, men fant ut at nå hadde jeg anledning til å slappe av ved svømmebassenget noen timer.
Det var virkelig godt å svømme i det deilige vannet. Etterpå fant jeg meg en solseng, det var godt å kunne ligge rett ut. Etter alle dagene i fjellet var føttene litt stive og støle, så det å få svømme litt gjorde, virkelig underverker.
Angret på at jeg ikke hadde bestilt massasje på forhånd, for nå var det ingen ledig time.

Etter å ha slappet av i solen i noen timer, var det på tide å se seg litt rundt i byen og også kjøpe noen souvenirer. Men først måtte vi ta en tur tilbake til en av de flotte uterestaurantene ved sjøen for å ta en kaffe. Litt is ble det også.




Dahliaen sto kjempefine. Hadde vært artig å vite om de står sånn og blomstrer hele året.

Mange masker og annet som en kunne kjøpe.

Det supermoderne Lakeside Center. Tilbudene var mange bortetter hele gata.

Utvalget av klær var enormt.
Jeg fikk kjøpt de gavene jeg trengte, og litt til. Etterpå hadde vi litt tid til å gå gatelangs før vi måtte dra tilbake til hotellet for å treffe Pasang, bæreren vår. Nå skulle det bli festmiddag, og også avskjed med Pasang for denne gangen. Jeg skulle ha en liten gave til han, jeg hadde forslått at jeg skulle kjøpe en ordbok fra nepalsk til engelsk. De siste dagene hadde han vært veldig ivrig på å lære engelsk. Det var da den brutale sannheten kom frem. Pasang hadde aldri gått på skole og var analfabet. Jeg var klar over at det var en god del analfabetisme i Nepal, men at så unge folk ikke hadde lært å lese og skrive, hadde jeg aldri trodd. Han var som Ang fra Everestområdet og tilhørte Sherpa-folket. Et normadefolk som kom fra fjellene i Himalaya.


Det ble en skikkelig koselig kveld med god mat og drikke. Pasang storkoset seg, og da det ikke ble noen bok, fant jeg ut at det var like greit å gi han litt penger. Da kunne han kjøpe noe til barna sine på 2 og 5 år.

Nydelig nepalsk mat.

Dessertbordet fristet også.

De samme folkedanserne var på plass denne kvelden også. Et hyggelig gjensyn. Det var like fint å se på dem denne kvelden.


Vi koset oss sammen til folkedansen var slutt. Da var det bare å ta farvel med Pasang for denne gang. En ting var sikkert, jeg kom til å savne tekoppen som trofast hadde blitt levert på døren klokken 6 hver morgen. Neste morgen skulle Ang og jeg tidlig opp for å ta bussen tilbake til Katmandu.


lørdag 24. september 2016

Annapurna Flower Trip. - Day 7.From Tirkedunga to Birethanti.

Siste morgen på trekket var det deilig å våkne opp på dette vakre stedet med alle de flotte perlargonene. Teen var som vanlig på døra klokken 06.00, og etter at den var drukket opp, var det bare å starte den siste pakkingen.

Utenfor ventet Pasang på bagasjen, som ble bundet sammen til den siste etappen vi hadde igjen til Birethani.

Husene oppe i lia der vi hadde kommet ned dagen før, var det et deilig morgenlys, selv om det idag også var disig i bakkant.




Nedover dalen gikk vi forbi vakre partier der poteter, korn og mais vokste godt.


Forbi vakre elevepartier gikk det også denne dagen.


Har ikke funnet ut hva de to buskene over og under her er. Men, vakre var de.


Vakkert tre med nydelig rosa bladverk blandt bananpalmer og bambus.

Her sages det materialer til et nytt hus. All saging var manuell. Ikke noen motorsager å se her.
Nedover lia var dette også et veldig vanlig syn. Nesten alle hadde noen geiter utenfor husene sine.

Søte var de også.

Inn i mellom små åkerlapper, var det noen som hadde satset på en liten restaurant med noen få bord. Det var alltid rent og pent, ofte med flotte blomster. Som denne vakre bouganvillaen på bildet under.


Det ble mer og mer bebyggelse, og etter hvert kom vi også til en vei der det kunne kjøres biler. Likevel, flesteparten var ute og gikk til fots. Vi gikk gjennom noen partier med vakre rosetrær og andre hageblomster.




Eslene var også tidlig oppe på vei med tomme kasser som helt sikkert skulle fylles opp med drikkevarer på tilbaketuren.

Noen gutter var på vei for å finne brensel eller for til dyra med karakteristiske bærekurver.


Mens andre barn var på vei til skolen.

En nydelig ung jente var også ute med sin sovende lille sønn.Sikkert pyntet i sine fineste klær. For det vanlige var at de brukte de dårligste klærne hjemme, de kunne være både skitne og hullete. Men når de skulle gå bort på noe, så var det frem med "finstasen".Selv om jeg sa at jeg dessverre ikke hadde noe å gi til henne, stilte hun smilende opp så jeg fikk tatt noen bilder av henne. Jeg hadde så lyst å fortelle hvor nydelig vakker hun var, men vanskelig da  Ang guiden min var for langt foran meg til at jeg fikk noen hjelp av han å få fortalt henne det.

Det hadde ikke vært noe mye biltrafikk etter veien. Men, jo nærmere vi kom Birethani, jo flere biler møtte vi. Mesteparten hadde turister og bagasje med seg.

Etter hvert ble det litt lite drikke, det var en varm dag og siden det også var siste etappe, så ble det faktisk til at jeg fant ut at dette måtte feires litt. Det ble cola på oss begge to. Godt å ha guide som ordnet ut og betalte det hele.

Etter at vi hadde koset oss med cola, kom vi igjen inn i en liten vakker landsby.

Mange fine og koselige restauranter .

Rundt neste gatehjørne kunne det så være utrolig gammelt og forfallent.


For så å komme til steder som dette .

Bønneflagg, lokale frukter, honning og nøtter blandet med moderene Spareklame. Tja, vet ikke helt om jeg synes noe om det.

Her var tydelig et knutepunkt, folk og biler var på vei i mange retninger. Vi skulle over brua, og hadde fortsatt noen meter igjen til drosjen som ventet på oss.

Her var det bæring av sementsekker på den tradisjonelle måten. Trillebåren ikke funnet veien ennå.

Siste landsbyen vi gikk gjennom. Her var det mange gode butikker, men inn i mellom var det veldig fattigslig.
I enden av gata kom vi til parkeringsplassen der vi skulle ta drosjen tilbake til Pohara. Været var godt og varmt, så nå skulle det faktisk bli godt å komme tilbake til hotellet i Pokhara. Kanskje kunne jeg få tid til noen timer ved svømmebassenget før vi skulle ha avskjedsmiddag for bæreren vår.